Er grønnsaker litt oppskrytt?

Jeg husker godt da det gikk opp et lys for meg i timen på ernæringsstudiet. Det ble som et paradigmeskifte for meg. Jeg husker jeg måtte stille spørsmål til læreren vår for å sjekke, for jeg skjønte ikke helt at det kunne være riktig. Det var jo for godt til å være sant. I noen år hadde jeg levd på et lavkarbokosthold og hadde lest meg grundig opp på bakgrunnen for å spise slik. Mindre betennelse i kroppen, mindre hormonell ubalanse, mindre sykdom, sunnere vekt. Kroppen taklet ikke for store mengder av karbohydrater, den fungerte bedre på mer fett. Likevel, når jeg fikk spørsmål om hvor jeg fikk vitaminene mine fra, så svarte jeg at jeg spiste jo nok grønnsaker.

Men er det virkelig i grønnsakene alle vitaminene er? Trenger vi spise masse vegetabilske matvarer for å få dekket vitaminbehovene vår? Hele livet har vi fått hørt at vi på spise grønnsakene våre for å få i oss vitaminer, mineraler og essensielle sporstoffer som kroppen trenger, men da vi på skolen gikk igjennom hva som var hovedkildene til de vitaminene, mineralene og sporstoffene vi mennesker trengte så var det et tema som gikk igjen:

• Det er mest vitaminer i animalske matvarer.
• Det er best kvalitet på vitaminene i de animalske matvarene.
• Animalske matvarer inneholder alt vi trenger, og blir dessuten lettest tatt opp i kroppene våre.

Jern for eksempel, hemjernet som fins i animalsk mat var mye lettere for kroppen å ta opp enn ikke-hemjernet fra planteriket. Vitamin-D var også en overraskelse, husker jeg. Det fantes det ingenting av i vegetabilske produkter med mindre de var beriket. De eneste originale kildene, utenom solen, var sjømat og eggeplomme. Også er det så viktig for oss, spesielt her i nord! Vitamin-A skjønte jeg også var mye mer potent i animalsk form enn i vegetabilsk.

Jeg hadde til den gang levd i troen om at kjøtt ikke inneholdt noe nevneverdig med vitaminer, og at fisk også var ganske vitaminfattig, og bare var bra på grunn av proteininnholdet og omega-3. Tenk så feil jeg kunne ta! Men jeg tror mange fremdeles tenker at grønnsaker er den beste kilden vår til å dekke mikronæringsstoffbehovene våre. At det er det sunneste vi kan spise siden det inneholder lite kalorier samt et utvalg av mikronæringsstoffer. Men hva ville du prøvd å få tak i om du havnet ute i den ville naturen og ble nødt til å skaffe mat? Hva ville du forsøkt å skaffe om du trengte å dekket næringsbehovet ditt best mulig? Det kan hende jeg bare snakker for meg selv, men jeg ville dratt rett ut på jakt eller funnet en måte å fiske på. Ikke bare fordi jeg NÅ vet det er mest næring der, men fordi overlevelsesinstinktet mitt hadde slått inn og jeg ville følt meg trygg på at kroppen min fikk det den trengte og at jeg ble mett. Og jeg tror ikke vi burde tenke så mye mer annerledes i dag, for kroppene våre har ikke forandret seg så mye siden vi levde i naturen (i hvert fall ikke på innsiden).

Enda mer næringsrikt enn selve muskelkjøttet på dyret er innmaten, og den mest næringsrike delen er min favoritt. Leveren inneholder så å si alt man trenger: jern, folat, vitamin A, (masse vitamin D og omega-3 om man spiser torskelever), vitamin C (jupp, det trodde ikke jeg heller), B12 og mye mer.

Om noe burde kalles supermat så er det lever!

Da jeg var liten spiste jeg ikke svin og fikk ikke noe tradisjonell leverpostei, men jeg elsket Svolværpostei som inneholder både torskelever og torskerogn! For å lære meg å spise lever i voksen alder begynte jeg å spise leverpostei jeg kjøpte i butikken, men nå lager jeg kun min egen kyllingpostei som jeg syns slår alt annet ned i støvlene! Den hjemmelagde varianten har også mye mindre leversmak enn de jeg har funnet i butikken. Denne oppskriften er inspirert av Gry Hammers oppskrifter, og jeg syns den smaker som deilig, luftig kjøttpudding! Dette er virkelig posteien for de som tenker at de ikke liker leverpostei!

Oppskrift

• 500g kyllinglever
• 2 egg
• 100 g bacon
• 1 dl smeltet smør (jeg bruker klarnet smør)
• 1 løk
• 2 fedd hvitløk
• Ønsket mengde purreløk
• 1 ts ingefærpulver
• 1 ts kanel
• ½ ts muskat
• 2 ts salt
• Noen drag med pepperkverna

Bland alt sammen i en foodprosessor og hell i ønsket form. Stek på 160 grader i opp til 1,5 time avhengig av hvor store former du bruker. Jeg steker mine fire små i rundt 1 time, men beregn 1,5 t om du har hele røra i en smurt brødform. Posteien egner seg godt til frysing, så her kan du lage masse på en gang og fryse ned til senere!

Posteien spises på lavkarbo/paleo-brød, men smaker kjempegodt på agurkskiver eller alene som den er. Jeg spiser det med teskje, som om jeg skulle spist kake, og syns det er aller best!

Jeg vet jeg er rar

 Men hva er moralen i dette innlegget? Det er faktisk ikke at man skal spise mer kjøtt, eller at man skal spise mindre grønnsaker for det mener jeg ikke. Jeg vil gjerne at folk setter mer pris på de animalske matvarene de spiser, fordi de faktisk gir oss så mye tilbake. Jeg vil at folk ikke skal tenke ”huff, er ikke noe bra med dette kjøttet, men sånn får det bare være” eller ”leverpostei er jo egentlig ikke noe sunt, men syns bare det er så godt”. Vi er heldig som får spise kjøtt i en verden der andre må spise mindre næringsrike ting for å overleve, og vi gjør kroppene våre en stor tjeneste ved å gi den noe så næringsrikt som lever og innmat. Og det nytter å spise økologisk og kortreist – både for matkvaliteten og matens bærekraftighet. Dessuten tenker jeg at å vite dette kan gi foreldrene som fortvilt prøver å snike grønnsaker inn i ungene sine en velfortjent pause. La de spise kaviar, makrell i tomat, leverpostei og kjøttpålegg med god samvittighet – det er her den beste næringen ligger!

Forfatter:

Linn Spets, Ernæringsveileder & Frisklivskonsulent